Frykter prisgap på Hardangerbrua

Det var store forskjeller i anbudene Statens vegvesen la fram denne uken, særlig på stål- og montasjearbeidet. Differansen mellom det rimeligste og dyreste anbudet var 376 millioner kroner.


- Bildet…

User_128x128

Kommentarar


Det er eit ekstremt prisgap mellom rimelegaste og nest dyraste anbod.
Korleis kan det danske firmaet koma ut med ei så billeg rekning ?
Er det reknefeil eller ?
Statens vegvesen har ein viktig jobb å gjera. Mi personeleg meining er at brua må tilbake til Stortinget.
B.L.

Dette kan Statens Vegvesen, og firmaet som er lågast i pris på stålkonstruksjonen har særs gode referansar. Evt. reknefeil vert avklart mellom tilbydar og byggherre, og kva Stortinget skulle ha å bidra med i den prosessen ser iallefall ikkje eg. Stortinget har lagt premissane mtp økonomiske rammer og vert dei endelege anbodsprisane innanfor ramma er det byggestart.

Om MT Høigaard frå Dannmark har særs gode referansar kjenner eg ikkje til, men eg set spørsmål om reknekunsten deira. Med eit anbod på 761 mill er det eit hopp på 376 mill kroner til det nest rimelegaste, som tilhøyrer eit amerikansk firma. Poenget mitt er at dersom Høigaard sitt anbod vert forkasta, så er ikkje Hardangerbrua innan den økonomiske ramma Stortinget har sett, og prosjektet må attende til Stortinget.
Då vert det førebels ikkje byggestart.

Med bruer skal landet bygges…

Jeg omskriver her et velkjent sitat for å illustrere det som synes å være mottoet for mange av samferdselspolitikerne våre. En av bruene man har vedtatt å bygge er Hardangerfjordbrua. Men er den rene ”galskapen” eller er den en transportøkonomisk perle?
Jeg mener at brua er mer galskap enn perle og under vil du finne noen forklaringer på hvorfor jeg mener det.

Forspillet
Forspillet til brua startet etter min mening for over 20 år siden. Og det mest konkrete beviset på det er Vallaviktunnelen. Denne tunnelen fremstår som nesten meningsløs uten en bru over fjorden. Etter det jeg erfarer var det ikke meningen at den skulle være en tunnel. Den skal etter sigende av blitt startet som et ”masseuttak”. Et middel til å skaffe stein til et eller annet prosjekt ett eller annet sted og ”massen” som ble tatt ut ble derfor skipet på lekter ut fjorden. Hvor steinen endte vet jeg ikke, men det fremstår som et litt meningsløst prosjekt. Som en parallell kan man jo for eksempel kikke på Åkrafjordveien der store mengder masse rett og slett ble dumpet i fjorden.

Jammen hvorfor bru? Og hvorfor akkurat her? Mellom Bruravik og Brimnes? Svaret gir jo vegmyndighetene i Hordaland selv. Helårsvei over Hardangervidda. Men er en bru det eneste alternativet? Og er Bruravik-Brimnes det rette stedet? Og kan Rv7 noensinne bli en helårsvei?
Først vil jeg jo hevde at bru faktisk ikke er det eneste alternativet. I forbindelse med vannkraft–utbyggingen i Eidfjord ble det satt frem tilbud fra NVE om at de kunne lage tunnel fra Eidfjord til Ulvik og da hadde man faktisk allerede den gangen kunne hatt en ferjefri forbindelse over til Østlandet. Etter sigende ble det takket høflig nei til dette sjenerøse tilbudet …… fordi tunnelen skulle komme ut i dagen i Øvre Eidfjord og det godtok ikke innbyggerne nede ved fjorden. Etter min mening hadde dette vært det suverent beste alternativet, men slik ble det altså ikke. Men bru likte visst mange – både i Bergen og i Hardanger. Men ved Brimnes?

Veiskiltingstaktikk
Forklaringen er etter mitt syn enkelt. Brua må komme lengst mulig ut i fjorden. Det må den fordi det ikke finnes trafikkgrunnlag for å bygge en bru over den fjorden hvis ikke man klarer å ”lure” mer trafikk over brua enn det som er ”naturlig”. Ved å bygge den der kan man lurer en del trafikk som ville gått over Haukeli/Utne-Kinsarvik ut fjorden og ferje fritt til Bergen. Uten den trafikken vil det ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge den. Og hvordan kan man ”lure” trafikken ut feil side av fjorden til Brimnes? Taktisk skilting av veiene i indre Hardanger var første trinn i taktikken.

• Ved krysset mellom riksvei 13 og E134 i Jøsendal ble det montert skilt som fortalte at hvis man ville til Brimnes skulle man svinge ned mot Odda. Ikke et ord om at man her også kunne komme til Utne. Utne er nemlig så godt som 100 % av lokalbefolkningens valg hvis de skal over fjorden, og det er det uansett om de vil til Bergen, til Voss, til Granvin eller til Norheimsund.
• Andre eksempler på det jeg kaller taktisk skilting finner man i Kvanndal. Når man kommer i land her er det skiltet Oslo til venstre. Da har man altså kommet fra Utne eller Kinsarvik og da må man være nokså geografisk blind hvis man roter seg over fjorden først for så å måtte krysse fjorden en gang mellom Bruravik og Brimnes.
• For nå man kommer ut av Granvin forteller skiltingen at man kommer seg til Oslo via Vallaviktunnelen. At man kan komme seg til Oslo via Voss og Hemsedal/Hol-Aurland nevnes ikke med et ord.
• Det siste eksempelet på at man ikke vil ha trafikk over Utne finner man i Odda. Der har man tatt tre grep for å lede trafikk over ”Hardanger–fjordbrua”.
1. Det raskeste, korteste og billigste alternativet til Bergen/Voss vises som Utne til venstre når man kommer inn mot sentrum.
2. Til alt overmål har man stengt den gamle veien gjennom Odda mot Utne.
3. Og alternativet i dag er Opheimsgata som er bygget om til ”miljøgate” med 30 km/t fartsgrense.

Igjen er det slik at de som er kjent velger Utne, mens alle turistene og andre ukjente naturligvis vil velge østsiden av Sørfjorden og ende på Brimnes. Det hyggelige resultatet for brutilhengerne er økt trafikk med ferja. Når man stiller vegmyndighetene det betimelige spørsmål om hvorfor de merker veivalgene slik svarer de at riksvei 13 passerer Voss og ikke Utne. Jo da. Greit nok det. Men veien over Hardangervidda er Rv 7 og den veien er jo skiltet til Oslo ……… selv om den ender i Hønefoss!?

Visveg og 175
Trodde du at vi er ferdig med veiskiltingen i Hardanger?
Vi er nok ikke det ser du. Skjønt skilting er vel ikke det rette ordet. Vegvesenet har en tjeneste på nettet som het http://www.visveg.no. Tjenesten er nå lagt om, men for noen år siden ville jeg benytte meg av de mulighetene som lå her til å finne ut hvor lang tid jeg måtte regne på turen fra Haugesund via Odda til Bergen. Når jeg skulle fra Odda til Bergen insisterte vegvesenet på nettsiden sin at jeg skulle kjøre vi Brimnes. Ikke tale om tenkte jeg og la inn Utne som mellomstopp. Men hva skjer? Jo da, de insisterer på at jeg skal ta ferja fra Utne til Kinsarvik, forsette ut fjorden til Brimnes og krysse fjorden enda en gang! Dette hadde Vegvesenet lagt inn som forutsetninger på nettsiden sin. Det skal IKKE forekomme trafikk mellom Utne og Kvanndal. Ikke mer enn nødvendig i alle fall. Nå skal rett være rett, men den ”finessen” er som sagt fjernet nå.

Men de har innført en annen praksis. Og jeg kan vanskelig tolke denne nye praksisen som noe annet enn et forsøk på å flytte trafikk bort fra Hauklivegen som er Hardangerviddas største konkurrent og over på nettopp Rv / over Hardangervidda. Hvis man ringer Vegvesenets vegtelefon 175 og riksvei 7 over Hardangervidda er stengt p.g.a. været så anbefales uten unntagelse Hemsedal som det eneste alternativet. Uansett hvor man kommer fra. Jammen Haukeli da spør man kanskje disse hjelperne forsiktig om? Jo da man har jo den også, men det er Hemsedal vi anbefaler. Og hvem i all verden har gitt operatørene på 175 beskjed om dette? Toppledelsen i Vegvesenet? Hvem andre?

Når det skal være HØYT eller l a n g t
Det er enda et forhold som er verdt å legge merke til. Over Haukeli er gamle tunneler. Helt tilbake til slutten av 60-tallet. Det gjør dem så gamle at de ble bygget til datidens biler og de var sjelden over 4m høye. I dag er forholdet noe annerledes. Dagens biler har vokst til både 4,10m og 4,20m og når sjåførene da kjører over Haukeli kjører inn i tunneler som er merket med forbudt over 4,0m så bryter de vegtrafikkloven. Derom er det ingen tvil. Den laveste høyde, den gang man bøtela sjåførene, skulle etter sigende skal være målt til 4,17m på kantstripen. Dette punktet befant seg i det som kalles Prestegårds-tunnelen, eller Vågslitunnelen. Det er i alle fall det jeg har hørt.
Plutselig begynte politiet å stille seg opp og bøtelegge høye biler som ville over Haukeli. Etter hvert kom det opp et stort skilt på E134 i Åkrafjorden som fortalte om høydereguleringene og anbefalte sjåførene å bruke alternative kjøreruter. Fremdeles OK. Det som derimot ikke er OK er at vegvesenet ikke forteller om hvilke andre ruter disse høye bilene kan bruke. Og var det noen ”lovlige” alternativer over fjellet for høye biler på den tiden man brukte bøteheftet for å dirigere trafikken?

• Over Hardangervidda var det ikke mulig. Der var også tunnelene for lave.
• Over Kvamskogen likeledes. Der var, og er, også tunnelene for lave.
• Sørlandet likeledes. Lave tunneler der også.
• Fra Trengereid og innover mot Vaksdal var heller ikke tunnelene høye nok. (Når man senere forhøyet disse tunnelene så oppfordret vegvesenet vogntogene til å gjøre over Kvamskogen og gjennom tunneler som er merket med forbud over 4,0 m? Oppfordring til lovbrudd?)

Hentet fra Vegvesenets Donna Dieselbrosjyre

Ergo:
Skulle et vogntog kjøre ”lovlig” fra Bergen til Oslo med en høyde på over 4 meter så fikk de en lang omvei. Først fra Bergen til Odda via Hatvik/ Gjermundshamn/Løfallstrand = 13 mil + (35+15) 50 min. ferjer. Så fra Odda til Voss = 10 mil + 10 minutter ferje over Brimnes. Og siste etappe fra Voss til Oslo via Lærdalstunnelen og Hemsedal = 41 mil. Totalt 64 mil + 1. time ferje. Med en snittfart på 55 km/t betyr det 11½ timer (10½ timer v/60 km/t) kjøring hvilket igjen betyr at et vogntog ikke rekker frem på en kjøreøkt som maks. kan være 10 timer kjøring + 45 minutter hviletid.
Som et eksempel kan vi jo ta med veien over Haukeli som er 50 mil + 35 minutter ferje hvilket ville gi sjåføren, med de samme betingelsene, like over 9 timer (vel 8 timer v/60 km/t) kjøring + evt. hviletid.

Den eneste forskjellen på alle disse alternative rutene øst-vest er at det kun var de ”idiotene” som valgte E134 som ble bøtelagt. På alle de andre veien var det ikke så nøye med et lovbrudd eller to. Og hvem har bedt politiet å bøtelegge? Vegmyndighetene i Hordaland? Hvem andre?

Langt eller bredt?
Om jeg er ferdig nå? Ikke helt ……! Når man ferdes på veiene våre er det også noe som heter bredde og lengde. Og også her behandles E134 Haukeliveien annerledes enn Rv 7 over Hardangervidda. Det finnes nemlig regler for hvordan man skal oppføre seg når kjøretøyet er bredere eller lengre enn vanlig. På de fleste hovedveier kan man kjøre med bredder opp til 2,60 m uten problemer. Fra 2,60 m og opp til 3,00 m er det ett sett med regler og over 3,00 m er det enda mer skjerpede regler. Helt forståelig egentlig.
Det er også helt forståelig at veinettet vårt klassifiseres. Det finnes Klasse A, Klasse B og så finnes det Klasse IKKE. På de veiene som havner i Klasse IKKE MÅ det søkes dispensasjon hver gang kan skal forflytte kjøretøy over 2,60m bredde. Fremdeles OK. Det er jo slettes ikke alle veiene våre som er av høy standard.
Men så legger man merke til noe merkelig. E134 fra Jøsendal til Telemark grense er plassert i IKKE-klassen som altså betyr at man må søke om dispensasjon hver eneste gang. Og det kan jo ikke være veistandarden som er utslagsgivende.

• I Telemark er det for eksempel ingen veier i IKKE-klassen.
• I Rogaland kun noen få.
• I Hordaland er det mange i IKKE-klassen. Veiene på begge sider av Sørfjorden er Klasse A. Fra Bergen via Voss, Granvin og Bruravik er Klasse A. Fra Håland via Skånevik til Rosendal er Klasse A. Fra Løfallstrand til Odda er Klasse B. Alle disse veiene er klassifisert over E134, men de har en vesentlig lavere standard enn E134.
• Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at E134 fra Jøsendal til Telemark grense er den ene av to ”Europaveier” i hele Norge som har havnet i IKKE-klassen. Den andre er ”den gamle” Stalheimskleiva.

Hvorfor i all verden er E134 plassert i en klasse som gjør at man må søke dispensasjon for alle brede/lange transporter? Kan de være fordi noen i Vegvesenet i Bergen vil gjøre det lettere å transportere ”store” ting over Hardangervidda enn over Haukeli? Selv om veistandarden på de to fjellovergangene er noenlunde sammenlignbare? Og hvorfor er det lettere med ”store” transporter på E134 i Rogaland og Telemark enn i Hordaland? Tilfeldigheter? Neppe!

Når det gjelder meter og centimeter vil jeg avslutte med å nevne Folgefonntunnelen. Når den ble ”bygget” ble det av vegvesenet besluttet at den ikke skulle ha full riksveistandard. Den fikk derfor full høyde, men redusert bredde. Fordi den ikke skulle konkurrere med en fremtidig ”helårsvei” over Hardangervidda? Tja … si det?

Rv 7 – en helårsvei?
Helårsvei over Hardangervidda? ”Mjaaa ………… skeptisk”. Er det ikke det de sier i reklamen på TV?

Etter min mening så er det mer enn tvilsom at Rv 7 kan bli en helårsvei. Og da finner vegvesenet på et nytt ”stunt”. De skylder på reinsdyrene og setter frem planer om en miljøtunnel. Hele 3 mil lang. For å beskytte villreinstammen på Hardangervidda. Med den hyggelige bieffekt at da kan man kalle Rv 7 en helårsvei! Dyrt hevder jeg. Rådyrt!! Jeg vil jo også legge til at det går rykter om at man allerede har begynt å sette av penger for å finansiere denne miljøtunnelen. Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at det på Biltilsynets bygg i Odda henger et kart over Hardangervidda der vegvesenet tar opp villreinproblematikken. Eller er det miljøtunnel–problematikken de tar opp?

Jeg ga uttrykk for at dette hørtes dyrt ut, men dyrt er det jo allerede i dag. Hvor mange dager har denne veien over høyfjellet vært åpen for alminnelig ferdsel i vinter? Det er jammen ikke mange! Og hvor mye penger bruker de for å holde veien åpne? Det kunne jeg tenkt meg å vite. Det jeg har hørt er at de som ble tildelt anbudet på å brøyte over fjellet fikk 500 timer med snøfresing inkludert i prisen. Det var da svært mye synes du kanskje? Faktisk så er det ikke mye nok. De 500 timene var brukt opp allerede i desember. Og de brøyter ikke gratis. Det er jeg sikker på. Og på hvilket budsjett finner da vegvesenet penger til å betale for brøytingen? Ikke vet jeg!
Og hvor mye biler går det over der? Ikke mange ser det ut som. For tungtrafikken er sambandet rett og slett ikke stabilt nok. Det finnes ikke en eneste yrkessjåfør som vil kaste bort timevis på å vente på en brøytebil som kanskje kommer. Og da er det personbilene igjen. Og de telles. Bil for bil. Og hva skjer hvis det er kolonnekjøring? Og det kommer en bil som vil over? Brøytebil først, deretter personbil og så nok en brøytebil. Ingen biler i retur? Begge brøytebilene sammen tilbake? Med 5 biler som resultat på tellingen, mens realiteten er en enslig bil?
Vegvesenet i Buskerud har sett galskapen og av den grunn blir ikke veien brøytet østfra. Helt frem til Haugastøl er det derfor vegvesenet i Hordaland som administrerer og finansierer brøytingen. Og etter det jeg hører så er grunnen til at Buskerud ikke vil være med på leken det enkle faktum at intensjonene når Lærdalstunnelen åpnet så skulle dét være det ferjefrie helårsalternativet fra øst til vest.
At Rv7 over Hardangervidda aldri kan bli en helårsvei fikk vi et ypperlig eksempel på i påsken. Det blåste opp og 150-180 mennesker måtte tilbringe mesteparten av påsken på en overfylt fjellstue. Når de endelig klarte å evakuere de innesnødde var det østover. Veien vestover brukte de enda noen dager på å åpne igjen. Var det noen som snakket om helårsvei?
Kan noen forklare dette for meg?
Det jeg kunne tenkt meg å vite litt mer om er:

1. Hvis motivet bak skiltingen på Kløvet (E134/Rv 13), i Odda sentrum, i Kvanndal og i Granvin ikke er å øke trafikken over Bruravik-Brimnes, hva er da motivet?
2. Foretok politiet bøtelegging av høye vogntog over Haukeli på eget initiativ, og hvorfor er det mer trafikkfarlig å kjøre høye vogntog der enn i de andre lave tunnelene? Og var det vegmyndighetene i Bergen som sto bak denne forskjellsbehandlingen?
3. Hvorfor er det strengere regner for lange/brede transporter på E134 enn på sammenlignbare veier? Og hvem er det som står bak denne praksisen E134?
4. Hvorfor fikk ikke Folgefonntunnelen full riksveistandard?
5. Hvorfor oppgir ikke Vegtelefonen 175 E134 over Haukeli som et alternativ når Rv7 er stengt?
6. Hvem var det som bestemte at www.visveg.no skulle ”programmeres” slik at trafikantene ville velge veien over Bruravik?
7. Hvor mye koster hver bil over Rv 7 over Hardangervidda i gjennomsnitt? (Brøytekostnader / antall biler) Tallene finnes helt sikkert i et regnskap et sted. Kanskje litt skjult?

Hvis svarene på disse spørsmålene er det jeg frykter så ligger begrepet korrupsjon veldig nært. Ikke korrupsjon i en snever definisjon, men i et litt videre begrep der man bruker egen makt til å påvirke beslutninger, som skal fattes i en sak man behandler, i feil retning. For meg ser det her ut som om noen manipulerer tallgrunnlaget som politikerne benyttet når de bestemte seg for å bygge Hardangerfjordbrua.
Alle de sju punktene over er egnet til å flytte trafikk til Bruravik-Brimnes og Rv 7 og bort fra Utne-Kvanndal og bort fra E134 over Haukeli.

Hvem har så nytte av Hardangerfjordbrua?

• Bedriftene og befolkningen rundt og i Eidfjord helt klart. Det samme gjelder også et stykke innover Sørfjorden, men ikke så langt inn som Odda.
• Tungtrafikken øst/vest? Nei! De har allerede et bedre og ikke minst bom- og ferjefritt alternativ gjennom Lærdalstunnelen.
• Vossingene? Tvilsomt. De sparer 2 km til Oslo over Hardangervidda via Gol og 15 km via Geilo/Kongsberg med de samme fordelene som tungtrafikken.
• Hvem kan det da være? Det eneste alternativet jeg ser er de på Vestlandet som har hytter på Geilo og der omkring.

Og blir ikke da ei bru til nærmere 2 milliarder kroner litt ekstravagant?
Og burde man ikke stoppe nå mens leken fremdeles er god?

Engasjert trafikant

Dette er nok berre starten på kalkuleringa kva brua eigentleg kjem til å kosta . Det er klårt at denne saka må attende til stortiget ! Kva skal vi forresten med heile brua ? Kjem ein td frå Røldalsida , eller Kvinnherad , og skal til Voss , så er det då berre " beinvegen " med ferja Utne / Kvanndal , og kven vil då kjøyra den kronglete og rasfarlege vegen forbi Lofthus / Kinsarvik . Tenk rassikring , og gjer noko med krøtterstiane , før de går igong med slike galskapsprosjekt . Marit M

Eg tykkjer du Kjell S. skal skrive eit avisinnlegg og leggje så mykje som mogleg fakta på bordet. Gjere me det ikkje no, får me aldri gjort noko…